METAFORUM SEPTEMBER 2019 - Side 19



familien kan kanskje si at «vi kan gå videre
sammen». Han poengterte viktigheten av å gi en
ekte tilbakemelding til klientene, og å få
systematisk tilbakemelding fra klienten. Spørre
dem hva som hjalp/ikke hjalp. Vi vet ikke når vi er
hjelpsomme eller ikke.
Et nyttig innspill fra Peter Rober var det å starte
familieterapien med å spørre om hva hver enkelt
er bekymret for, og ikke om problemet eller
diagnosen.
Peter Rober viste hvordan han kunne starte
terapien med å bruke skjemaet Worries
Questionnaire. Det var en tabell hvor alle
familiemedlemmer ble plassert i hver sin rad,
med spørsmål i flere kolonner om hva de tenkte
om
familiemedlemmers- og deres egne
bekymringer. Hvem er mest bekymret i familien?
Hva handler bekymringen om? Og hvor bekymret
er du? (Gradering fra 0-10).
Peter Rober fokuserte også på viktigheten av å gi
barnet og familien opplevelsen av å være
velkommen, og vise spontan respons i møte med
andre. Lytte med øynene, ørene og hjertet! Han
avsluttet med å sitere Tom Andersen; «terapi er
først og fremst å være sammen med andre».
Pekka Holm er en finsk familieterapeut, og han
snakket om hvordan dialog og dialogisme har
påvirket hans liv og yrke. «From healing
depression, to helping people together». Han var
opptatt av polyfoni/flere stemmer og utforsking
av dette. Han viste til et eksempel med en mor
som sier at hun «hater sitt barn», hvor han for
eksempel utforsker hvilke andre følelser hun har.
Han understreket at denne tilnærmingen til
terapi ikke legger mening til folks følelser. Ved å
gi navn på følelser vil det alltid være en risiko for
at den andre mister makt.
Han viste bryllupsbildet av sine foreldre, og
«vi lever i det
øyeblikket vi er i, og
det er med på å skape
håp og begrensninger
til de rundt oss»
Pekka Holm
andre familiebilder. Han snakket om at vi lever i
det øyeblikket vi er i, og det er med på å skape
håp og begrensninger til de rundt oss. Han
understreket; «I` am a living thing and you
cannot define me?. Hans etiske prinsipper er
?Responding and Not Knowing?. Vi misforstår, for
vi kan ikke forstå med en gang, og kanskje aldri
godt nok?
Dag to var vi delt inn i tre grupper, og vi hadde en
workshop før lunsj, og en etter. Vår første
workshop var med Jaakko Seikkula og Pekka
Holm. Den handlet om hvordan komme i gang
med ulike dialogiske samtaler. De fremhevet
terapeutens tilstedeværelse og hvordan bruke
den indre dialogen, for å komme i gang med
samtaler. I det handler det blant annet om å
kjenne etter i egen kropp, og si høyt det en fysisk
kjenner. De brukte begrepet «embodied» på det
å knytte sammen kropp og dialog. Å være bevisst
«Å være bevisst på
sine indre dialoger
handler om en indre
sensitivitet.»
på sine indre dialoger handler om en indre
sensitivitet. Gjennom å dele de følelser en
kjenner, fører det ofte til en nærmere kontakt
med andre.
Noen følelser kan være mer «vanlige» for meg,
enn for deg. Det er gjerne følelser som jeg lettere
kjenner igjen, eller som har vært mer til stede i
livet mitt enn andre følelser. Det er ikke
meningen å dele alt som skjer i de indre
dialogene, men å dele det som kan tenkes er
nyttig i konteksten.
Et mål med dialogiske samtaler er å «avsløre»
ressurser i familien. Gjennom åpne dialoger kan
ressurser komme frem enten ved egen avsløring,
eller at andre deler hva og hvem i familien som
oppleves som ressurser for dem.
I tillegg kan det være mindre isolerende å ha
åpne dialoger ved at flere kan kjenne seg igjen i
hverandres følelser, og at flere følelser kommer
frem, jamfør polyfoni. Vi er komplekse
Metaforum - September 2019
19

Paperturn



Powered by


Fullskjerm Klikk for å lese
Paperturn flipp bok
Søke
Oversikt
Last ned som PDF
Skriv ut
Handlevogn
Fullskjerm
Avslutt fullskjerm