METAFORUM SEPTEMBER 2019 - Side 21



Husk at din terapeutiske stil er unik. Gi
oppmerksomhet

kroppsrespons,
for
eksempel ved å sukke med klienten. Han sa at av
og til kan det være nyttig å gi tilbake klientens
ord gjennom å bruke «jeg...» ved gjengivelsen, og
at det er helt greit om noen ikke vil si noe i
rommet!
Jim Wilson fortalte om gode erfaringer med
reflekterende team: Terapeuten kan aldri vite hva
som treffer klienten, derfor kan alle de ulike
innspillene og dialogen fra teamet ha uant kraft
for klienten.
Tredje og siste dag startet med en håpefull
workshop med Peter Rober og Justine van
Lawick. Deres fokus var på håpets betydning, og
igjen med fokus på polyfoni. Vi jobbet i grupper
med følgende oppgave:
1. Go back to the moment/period in your life
when hope was crucical.
Try to
remember those times.
2. When you come closer to that experience
of hope, try to describe
it. What was it
exactly? A prediction of the future? A
feeling? A kind of
trust? A belief in
yourself? A certainty in the end it will all
make sense.
3. In group of four: Share your view of hope.
Dette var en oppgave som gav verdifull innsikt i
en selv, og i de andre i gruppen. En opplevelse av
å bli løftet, og samtidig bli minnet på egen
sårbarhet.
Som så mange ganger på workshop blir tiden for
knapp til å dele og lytte ferdig, men nok til å gi og
få nye perspektiver fra ulike erfaringer med og
uten håp.
Peter Rober og Justine van Lawick snakket om at
mange har et grunnleggende håp i livet sitt, men
«ikke stress med å gi
andre håp eller å få håp
selv. Kanskje det er nok
å bare overleve til neste
dag. »
hvis de ikke har håp, så ikke stress med å gi
andre håp eller å få håp selv. Kanskje det er nok
å bare overleve til neste dag. Håp er ikke noe
som skal løses, men aksepteres som det er. Det
kan være å håpe om ønskete endringer, uten å
trenge å gjøre noe. Noen kan oppleve håp som
farlig, for da kan det føre til skuffelser og svik. En
følelse av håp kan kjennes fysisk i kroppen.
Vi ble vist flere korte filmer om håp, og en som
gjorde spesielt
inntrykk var
om
Petra
Murchinson, «Finding hope in hopelessness», og
hvordan være foreldre for et døende barn. Den
viser håp og fortvilelse. Tilstedeværelse for
barna, og håp knyttet til her og nå, og ikke til
fremtiden.
Gregory Bateson ble nevnt flere ganger under
hele seminaret, blant annet den kjente setningen
«En forskjell som gjør en forskjell!». Van Lawick
uttrykte; jeg er naturen! «Blending together with
the planet Earth!». Systemisk tenkning og alt
påvirker alt. Mine valg påvirker omgivelsene. Fra
ego til eco. Hun viste en film om hvordan avfall
fra appelsiner har reddet deler av skogen nær
Amazonas. «Orange peels changes forest in
Costa Rica (YouTube)». Prediction in therapy is
almost unpossible. Vi går inn i terapien med
Vi går inn i terapien med
?bind for øynene?, men vet litt
om retningen ? behold håp og
tro på at terapien kan være til
hjelp og føre mennesker
nærmere seg selv og sine!
?bind for øynene?, men vet litt om retningen ?
behold håp og tro på at terapien kan være til
hjelp og føre mennesker nærmere seg selv og
sine!
Til slutt i workshopen til Peter Rober og Justine
Metaforum - September 2019
21

Paperturn



Powered by


Fullskjerm Klikk for å lese
Paperturn flipp bok
Søke
Oversikt
Last ned som PDF
Skriv ut
Handlevogn
Fullskjerm
Avslutt fullskjerm