METAFORUM SEPTEMBER 2019 - Side 26



INSPIRASJON
Jeg jobber som familieterapeut og har hentet
mye inspirasjon til arbeid med barn fra boken
«Narrative Therapy in Wonderland» (Marsten,
Epston & Markham 2016). Boken handler om
fantasien vi kan vekke i barn og deres familier, og
fantasien de kan vekke i oss som terapeuter.
Fantasi defineres her som evnen til å ressursfullt
takle uventede eller uvanlige problemer.
Narrativ terapi har vært nyttig i mitt arbeid som
familieterapeut, spesielt i samtaler med barn og
unge.
Gjennom
å
eksternalisere problemet slik
det gjøres innen en narrativ
tilnærming, kan man ta bort
den lammelsen det kan være å
bære et problem alene. Jeg har
erfart at ved å være åpen for
det barn er opptatt av, også
barnets fantasi, kan barn gis
muligheter til å snakke om
vanskene de opplever med
språket de selv benytter.
David Marsten skriver om ulike
eksempler der han har hentet
støtte og inspirasjon
fra
fantasiens verden, blant annet
om en gutt som var vanskelig å
oppnå
kontakt
med
i
terapirommet. Gutten var spesielt opptatt av en
bokserie som han leste mens han satt på
venterommet. Marsten valgte å skrive brev fra
hans fiktive helter i bokserien. Dette åpnet opp
for nye muligheter for å snakke om guttens
vansker og ga gutten kraft og støtte til å mestre
dem.
«WONDERFULNESS INTERVIEW»
I tradisjonell narrativ terapi har det vært vanlig å
starte terapi med å lytte til problemhistoriene
mennesker har oppsøkt terapi for, med hensikt
om å eksternalisere og lete etter unntak. David
Marsten har erfart at ved å starte terapien med å
utforske hva som er barnets spesielle gode
kvaliteter kan gi større muligheter til at barnets
egne kvaliteter kan nyttes til å bekjempe
problemet. Han har laget en egen intervjumal
som han har kalt for «wonderfulness interview»
(Marsten, Epston og Markham 2016:31-34)
«Wonderfulness» i denne sammenhengen er
26
Metaforum - September 2019
vanskelig å oversette til norsk og få med den fulle
betydningen.
Barnets
«herligheter»
og
«kvaliteter» er det nærmeste jeg har kommet.
Spørsmålene i intervjuet er ment å skulle
avdekke hva som er dette barnets spesielle
kvaliteter. Spørsmålene er relasjonelle og har
fokus på hvordan barnet sees gjennom andres
øyne for å utvide historien om barnet. Det vil ikke
si at problemer som barn kommer til terapi med
ikke er alvorlige og kan få alvorlige konsekvenser.
Hovedpoenget er i stedet at det skal gis mer
plass til andre historier om styrker og unntak der
problemet ikke har vært så mye tilstede.
Ved å starte med å intervjue barn og foreldre om
hva som er spesielt bra med barnet kan gi
informasjon som senere kan være nyttig i møte
med problemet de har kommet til terapi med.
Jeg stiller spørsmål om hvem som best ser
barnets positive kvaliteter, når de først ble
oppdaget, og ber foreldre og barn komme med
historier for å utdype og å få meg til å forstå
hvordan kvalitetene kan vise seg i ulike
kontekster, som skole/barnehage, hjemme med
venner osv. Fokuset er å vekke til live en rikere
identitetshistorie
om
barnet
enn
bare
utfordringene. Jeg forsøker å knytte positive
kvaliteter og verdier som egenskaper ved barnet.
Når
vi
senere
utforsker
problemet,
eksternaliserer vi for å unngå å knytte det til
personen, men til problemet som en egen form
og størrelse.

Paperturn



Powered by


Fullskjerm Klikk for å lese
Paperturn flipp bok
Søke
Oversikt
Last ned som PDF
Skriv ut
Handlevogn
Fullskjerm
Avslutt fullskjerm