METAFORUM SEPTEMBER 2019 - Side 30



guttens oppførsel på skolen. Hans manglende
konsentrasjon og ikke alltid like hensiktsmessige
oppførsel mot medelever. Gutten sa at lærerens
våpen mot URO var en helt vanlig spikkekniv.
Læreren kastet den rundt tusenvis av ganger,
men det var sjelden at den traff URO. Ofte traff
den gutten, og det gjorde vondt. Mest siktet
læreren på tre gutter i klassen, deriblant gutten.
Kapitelet om skolen var under utarbeiding.
Gutten tegnet og forklarte. Jeg undret meg på
om vi skulle snakke med læreren og utveksle
erfaringer med blomstermagi og øks og høre om
det var noe en helt vanlig spikkekniv kunne
utrette for å treffe URO og ikke gutten? Det jeg
vet om helt vanlige spikkekniver, var at de kan
være nyttige redskaper om de bare brukes på
rett måte.
GUTTEN KLEKKER UT EN KOM PLISERT PLAN
Gutten tegnet en komplisert plan for hvordan
URO skulle falle ut av han og dø. Planen
innebærer meteorer, biler og busser. Gutten
når jeg blir 15 år da skal URO
falle ut å dø (RIP).
fortalte at når han blir 15 år da skal URO falle ut
av han å dø (RIP). Dette ga rom til å utforske
dette videre og ga inntrykk av at gutten skjønte
at URO vil være en ufrivillig symbiose lenge enda.
Det sa også noe om guttens ønske om å leve
uten symbiose URO.
Gutten spurte far i en bedende tone; «kan du få
det til å skje?» Far svarte overbevisende; «Ja
gutten min, det skal vi prøve på». Min vurdering
var at far, mor og gutten ved denne samtalen fikk
et felles språk der foreldrene forstod at gutten
trengte far og mors hjelp til å sette sin plan om å
kvitte seg med symbiose URO «ut i livet». Dette
kan bidra til at foreldrene ser at guttens ønske
ikke er å bli styrt av URO, noe som kan bidra til at
de klarer å støtte gutten i å redusere URO sin
innflytelse på hans liv.
BOKLANSERING
Boken ble laget ferdig og satt i perm. Vi feiret
boklansering med kake. Mor og far meldte om
mindre bekymring for guttens atferd. De hadde
vært på samtale med læreren og hun hadde sett
mindre negativ atferd fra gutten.
30
Metaforum - September 2019
ERFARINGER
Det kunne virke som det var nyttig å bruke
guttens eget språk, og det han selv var opptatt av
i terapi. Gutten selv formidlet at det var kjekt å
komme til samtaler. I samtalene kunne vi snakke
om guttens vansker på en leken og undrende
måte, der gutten bidro aktivt med sine ønsker og
løsninger. Kanskje var historiene om hvem
gutten var, hvilke verdier og identiteter han
hadde, blitt rikere og mer nyansert.
Guttens rike fantasi så ut til å bidra til at mor og
far fikk større spillerom der de kunne anerkjenne
og støtte guttens plan om å bekjempe URO. Mor
og far fikk sammen med gutten et eget språk på
vanskene som hjalp gutten å skille problemet fra
guttens identitet. Gutten er ikke problemet problemet er problemet. Ved å løfte problemet
ut av gutten fikk mor, far og gutten et felles mål
om hvem de skulle kjempe mot. Det ga rom for å
anerkjenne guttens egne forsøk på å kjempe mot
problemet. Det ga også mer fokus på hva hver av
foreldrene bidro med i stedet for hva de ikke
gjorde.
Dette
kan
føre
til
et
bedre
samarbeidsklima, noe som vi vet hjelper barn.
Sammen kunne mor og far involvere de
instansene rundt gutten som kunne hjelpe hans
kamp mot URO, med et felles språk som gutten
hadde skapt.
Jeg var imponert over denne guttens fantasi og
kunstneriske evner. Han tegnet alle tegningene i
boken om URO. Jeg brukte kun hans egne ord i
boken, slik ble det guttens egen historie om URO
og hvilken kraft han stod ovenfor.
Det er ikke alltid lett å vite hva som fører til
endring. I dette tilfellet meldte alle rundt gutten
om positive endringer. Gutten selv tegnet og
skrev bok, og beskrev hvordan han opplevde livet
sitt gjennom sine egne øyne. Slik jeg vurderer
det, erfarte gutten at det han var opptatt av var
viktige bidrag i kampen mot problemet.
Presentasjon, utdanning
& praksis

Paperturn



Powered by


Fullskjerm Klikk for å lese
Paperturn flipp bok
Søke
Oversikt
Last ned som PDF
Skriv ut
Handlevogn
Fullskjerm
Avslutt fullskjerm