METAFORUM SEPTEMBER 2019 - Side 62



dataskjermene foran oss - i form av tekst. Mens
det vitende subjektet alltid befinner seg konkret i
tid og rom, i «the everyday/everynight world»
som
Smith
kaller
enkeltmenneskets
hverdagsvirkelighet for, er makta, og tekstene
der den er å finne, både abstrakt og
allestedsnærværende på samme tid. Det at vi i
det hele tatt vet hva som forventes av oss selv og
hverandre i forskjellige sosiale situasjoner, at vi
har en følelse av hva som er rett å gjøre (og ikke
minst hva som er helt feil), skyldes ifølge Smith at
livene våre i stor grad er orkestrerte gjennom
«styringsrelasjoner» - objektifiserte oppskrifter
for vår omgang med hverandre og med
hverdagen.
Smiths inngangsport til å studere disse
styringsrelasjonene er alltid å gå gjennom «the
everyday/everynight world,» for der å se etter
brudd og sprekker i virkelighetens tilsynelatende
lytefrie selvfølgelighet. En måte å nærme seg en
slik innfallsvinkel er å spørre seg: «hvis jeg selv en
«hvis jeg selv en gang skulle
trenge den typen tjenester som
vi tilbyr på min arbeidsplass ville jeg da ha ønsket det
tilbudet vi gir?»
gang skulle trenge den typen tjenester som vi
tilbyr på min arbeidsplass - ville jeg da ha ønsket
det tilbudet vi gir?» Første gang jeg selv støtte på
en slik sprekk i profesjonell sammenheng, var i
belteleggingssituasjoner mens jeg i studietiden
jobbet som miljøterapeut på en lukket
akuttpsykiatrisk avdeling.
Selv om slike situasjoner helt åpenbart oppsto i
kraft av seg selv - belteleggingen var en konkret
respons på noe som faktisk skjedde, utført av, og
på, faktiske mennesker der og da - så fulgte vi
også en prosedyre. Vi hadde trent på dette, det
vil si på belteleggingssituasjoner som abstrakt
fenomen. Det vi trente på sto beskrevet i en
prosedyre som var vedtatt langt oppe i systemet
et sted.
Rammene for situasjonen ? at beltelegging var et
tiltak som kun skulle benyttes i helt spesielle
tilfeller (og hva som kjennetegnet disse tilfellene),
62
Metaforum - September 2019
sto i lovverket. Slik visste miljøpersonalet allerede
hva hver og en skulle gjøre, når det skulle gjøres,
og hvorfor. Det tror jeg forresten også gjaldt
pasientene, i hvert fall ofte. Det var på et vis
ingen av oss som bestemte at nå er det dette vi
skal gjøre. Selve prosedyren ble iverksatt fordi
det skjedde noe som det sto nedskrevet at
nødvendigvis skulle føre til beltelegging.
Dor ot h y Sm it h
Jeg husker disse opplevelsene nærmest som
tilfeller av dissosiasjon, der jeg på et vis ikke var
til stede.
Samtidig som jeg selvfølgelig på alle måter var
det med både kropp og sjel.
Når Smith forsøker å spore og beskrive hvordan
styringsrelasjoner
koordinerer
samhandling
mellom mennesker, så er det ikke for å si at det
nødvendigvis er galt at det er sånn. Det er mer
en kartlegging av den sosiale virkeligheten, en
måte å drive vitenskap på som har sin lojalitet
hos enkeltmennesket mer enn i et abstrakt
prosjekt.
Hovedpoenget hennes er å vise frem noe av det
vi tar for gitt, det som fungerer som et slags gulv
som vi lever livene våre oppå. Det er først når vi
blir klar over at det selvfølgelige ikke
nødvendigvis er selvfølgelig, og at hverdagene
våre består av situasjoner som er rammet inn og
gitt mening av andre enn oss selv, at vi kan
begynne å tenke om dem og ta stilling til dem.
Ett av hennes poenger er at når det gjelder det å
erfare og ta stilling til virkeligheten, så er det ikke
sånn at noen har mer ressurser, større tilgang til,
eller bedre forståelse av, det virkelige. Selv om
det er det det moderne byråkratiet er konstruert
for å få oss til å tro. Gjennom å formulere seg på
måter som gir inntrykk av å være objektive og
uforanderlige, etableres et utenfrablikk som
ekskluderer de spesifikke lokale stedene der
hverdagslivet
leves.
Den
dominerende

Paperturn



Powered by


Fullskjerm Klikk for å lese
Paperturn flipp bok
Søke
Oversikt
Last ned som PDF
Skriv ut
Handlevogn
Fullskjerm
Avslutt fullskjerm