METAFORUM SEPTEMBER 2019 - Side 63



kunnskapen gjør krav på å bli forstått som
objektiv, men den begrunner ikke dette i dens
evne til å snakke sannferdig. Den gjør det snarere
ved at den evner å ekskludere det levde
øyeblikket og opplevelsen av subjektivitet.
hverandre. Samtidig som de uttrykte seg selv, var
de alle sammen også uttrykk for noe.
Jeg leser Smith sånn at hun tilfører en brodd til
den systemiske verdensanskuelsen. I likhet med
det som alltid har vært gjeldende latin i den
familieterapeutiske
kulturkretsen,
er
det
I boka «Giving an account of oneself» spør Judith
Butler hva det vil si å leve et etisk liv innenfor
rammene av et språk og et samfunn som former
oss, og som vi aldri fullt ut kan forstå. Butler sier
at det er umulig å besvare spørsmål om hvem jeg
er, hva jeg gjør og hva jeg burde gjøre uten å
samtidig redegjøre for de sosiale betingelsene
Det er hverdagslivet og
måten vi lever ut relasjonene til
hverandre på som er sentrum i
hennes teoretiske univers.
Å forstå og anerkjenne hvor
vanskelig det er å redegjøre for
hvem man er viktig hvis vi vil forstå
noe om det menneskelige.
hverdagslivet og måten vi lever ut relasjonene til
hverandre på som er sentrum i hennes
teoretiske univers. Men hun påpeker at alle disse
relasjonene i alle disse hverdagene rundt
omkring på vidt ulike steder, er påfallende like. Vi
gjør de samme tingene på måter som ligner
hverandre, samtidig. Det er som om vi danser til
den samme lydløse musikken.
jeg har blitt til under. Å forstå og anerkjenne hvor
vanskelig det er å redegjøre for hvem man er,
hvor ugjennomsiktige og uforklarlige vi er for oss
selv, er ifølge Butler viktig hvis vi vil forstå noe
om det menneskelige. Selvforståelsen vår kan
aldri være annet enn ufullstendig, og den blir
alltid til i relasjon til den sosiale verden som
omslutter oss, som fantes forut for oss og som
allerede har formet oss på måter vi ikke selv kan
begripe eller gjøre rede for.
For litt over ti år siden hørte jeg Salvador
Minuchin snakke om familieterapiens gullalder
på 1970- og 80-tallet. Han ble spurt om hva han
ville anbefale unge kolleger å lese fra den tida, og
Vi skrev det samme alle
sammen, vi bare latet som om vi
var uenige for å markere oss
selv, og for å selge flere bøker.
han svarte «hva som helst, og hvem som helst. Vi
skrev det samme alle sammen, vi bare latet som
om vi var uenige for å markere oss selv, og for å
selge flere bøker.» Grovt sett sto alle
familieterapiens nybyggere på den tida overfor
det samme. Riktignok var de på hvert sitt sted, de
møtte hver sine klienter og pasienter og de
utviklet hver sine vokabularer for å formidle hva
de gjorde. Men i bunn og grunn gjorde de alle
det samme, også. De prøvde å gjøre jobben sin,
samtidig som de prøvde å yte motstand mot det
bestående. De prøvde å være passe forskjellig ?
fra de rådende terapitradisjonene, men også fra
Det å være i verden er en grunnleggende sosial
aktivitet. Vi blir aktivt laget i en unnfangelse vi
ikke er til stede i selv. Vi fødes inn i noens
ventende hender. For Butler betyr det å handle
etisk innenfor disse betingelsene noe sånn som å
være kritisk til de normene vi til enhver tid
handler innenfor. Men ikke dermed sagt at vi
uten videre kan hoppe ut av normene, eller ut av
det normative.
Hvis man skulle tenke at det Smith og Butler her
sier skulle ha noe å si om hva familieterapi er eller burde være - så er det kanskje at
skrøpelighet er en dyd og ikke en lyte. Å
underkaste seg et yrkesliv innenfor familieterapi
(eller en hvilken som helst annen formulering av
snakketerapi) innebærer å bevege seg blant
oppskrifter på Hvordan Livet Skal Leves. Men det
kan også innebære å lete, halvveis i blinde, etter
noen andre måter som et liv også kan være på,
sammen med andre som ser like uklart som oss
selv.
Jeg skal avslutte med enda en kort historie fra
hverdagslivet: Da jeg var student, tok en gang
Metaforum - September 2019
63

Paperturn



Powered by


Fullskjerm Klikk for å lese
Paperturn flipp bok
Søke
Oversikt
Last ned som PDF
Skriv ut
Handlevogn
Fullskjerm
Avslutt fullskjerm