METAFORUM SEPTEMBER 2019 - Side 67



Th e M oody Blu es - Th e Balan ce
Bestefaren min var en stødig og grundig person, og jeg har arvet at jeg
liker ting som er forseggjort og gjennomarbeidet. Akkurat som
albumene til The Moody Blues. Det jeg liker enda bedre er når små
øyeblikk fanges, gjøres større, fargelegges og setter oss i bevegelse. Jeg
tenker ofte på Anne Øfsti når jeg får sånne opplevelser. På albumet A
Question of Balance finner vi låta The Balance, som beskriver en
vandringsmanns bekjennelser under et appelsintre. En nydelig låt du
ikke kan dø uten å ha hørt.
Neil You n g - Wh en God M ade M e
Jeg hadde gått foran til venstre, og vi hadde båret kista til bestefar bort
til aluminiumsrammen som skulle senke han ned til hans siste
hvilested. Presten, en konservativ sogning, stod klar til å kaste jord på
kistelokket mens han sa ?Av jord er du kommet? ? I akkurat det
øyeblikket valgte fossen i berget over kirka å slippe tusenvis av kilo med
is nedover fjellsiden med et brak. På vei til samlingen etter begravelsen
hørte jeg på denne låta.
Rasm u s Lyber t h - M it Bar n
For noen år siden, før vi tillot oss å ta livet av sjela til Nansen, var jeg
med og bosatte og fulgte opp enslige mindreårige flyktninger i flere
kommuner i Norge. Alle barnas historier var ulike, og alle var like.
Hvorvidt avgjørelsen om å dra til Europa og Norge var deres egen var
sikkert også ulikt. Rasmus Lyberth synger de såreste og skjøreste
sanger om å ha vært et barn på Grønland, og som plutselig blir et barn i
Danmark - vekk fra alt det man kjente og hadde kjært.
Dew ey Balf a, Th e Balf a Br ot h er s - La Dan se De M ar di Gr as
The Cajuns regnes som egen folkegruppe, og bor i hovedsak i
Louisiana. Her lages det gumbo, jaktes alligator og spilles musikk basert
på fele, trekkspill og triangel. Denne låta er cajunernes Mardi Gras-låt,
og handler om å gå fra dør til dør og be om ingredienser til sin egen
gumbo. Så her har du både et låttips og et mattips.
Elias Ak selsen - Hjem lan dsk lok k er
Jeg er et voksent skilsmissebarn, og i kjølvannet av skilsmissen,
oppdaget jeg til min glede at bestemor hadde taterblod. I februar hørte
jeg Elias Akselsen fortelle om taternes historie i Norge. Det er en
historie vi bør skamme oss over. Omtrent samtidig med at jeg hørte
Elias, fikk familien beskjed om at den andre bestemoren min hadde
kort tid igjen. På dødsleiet hennes snakket vi mye om om og hva som
kommer etterpå. Hun fortalte at hun ikke trodde, men at hun hadde
håp.
Metaforum - September 2019
67

Paperturn



Powered by


Fullskjerm Klikk for å lese
Paperturn flipp bok
Søke
Oversikt
Last ned som PDF
Skriv ut
Handlevogn
Fullskjerm
Avslutt fullskjerm