METAFORUM SEPTEMBER 2019 - Side 70



-
Erfaringen med å være et menneske
(psykologisk).
Erfaringer med å være i et system
(organisasjoner etc.).
Erfaring med å være i spesifikke
kontekster (sosiale, økonomiske, politiske
etc.).
Hun påpeker videre at ideen med systemiske
prosesser i en organisasjon er at roller henger
sammen, og hvis vi tar et «outside in ?
perspektiv», så vil systemet kreve en prioritet i
vår tenkning, både ubevisst og bevisste
prosesser. Det er her jeg har gode erfaringer
med å benytte famileterapeutiske og systemiske
tilnærminger til ledertrening og ledelse.
En systemisk tilnærming i møte med mennesker
oppleves mer adaptivt og fleksibelt i forhold til
kompleksitet og møte med mennesker. Det
oppleves mer naturlig sammenlignet med med
mange av de komplekse konsulentmodellene
som er i bruk.
Jeg har flere ganger jobbet sammen med
ledergrupper der vi sammen har konstruert en
ny lederplattform for økt samhandling uten å
bruke
begreper
eller
diskurser
fra
lederskapslitteraturen. Det å sitte sammen i en
forutsigbar prosess der alle opplever å bli lyttet
til, bygger tillit. I tillegg økes eierskapet når deres
eget språk former lederplattformen. Dette er
praksis og kunnskaper jeg har ervervet meg som
familieterapeut.
«Det viktigste ved relasjonelt lederskap er
anerkjennelsen av gjensidig avhengighet i
organisasjonen. Erfaringene viser at det er først
når toppledere, mellomledere og ansatte
?konstruerer? veien og retningen sammen at
ledelse og endringsprosesser lykkes».
Terje Hofsmarken (2019)
Erfaringene mine er at et relasjonelt perspektiv

lederskapet
anerkjenner
gjensidig
avhengighet i en organisasjon. Noe som gjør at
både ledere og de ansatte er under stadig
utvikling og sammen tar et større eierskap for
oppgaver som skal løses. Det blir rett og slett
mer presisjon i samhandlingen. Dette er også
helt i tråd med systemiske perspektiver, og jeg vil
hevde at det også har en etisk side ved seg, som
bidrar til å humanisere lederskapet.
70
Metaforum - September 2019
I senere tid har jeg prøvd å forstå mer av Nikklas
Luhmann, og hans betraktninger om systemisk
teori.
Han påpeker at systemer sett utenfra fort kan bli
kaotiske å analysere, og at dette ville være en
komplisert øvelse da systemer er levende og i
stadige endringer. Jeg liker tanken til Luhmann
som stiller spørsmålet: Hvilke former for
operasjoner skaper sosiale systemer? (Andersen
& Pors 2018).
Slik jeg forstår dette, begynner ikke Luhmann i
systemet, men i ulike operasjoner som settes i
gang, som han poengterer «Systemteoriens
primære gjenstand er ikke i systemet, men
strømmer av operasjoner, som er knyttet til en
annen operasjon» (Andersen og Pors 2018, s. 18).
Det er først og fremst ulike
operasjoner med sine bestemte
kontekster som skaper sosiale
menneskelige systemer.
Det er først og fremst ulike operasjoner med sine
bestemte kontekster som skaper sosiale
menneskelige systemer. Dette er også helt i tråd
med mine erfaringer og utøvelsen av ulike
lederroller. Hvordan ledere utøver sin rolle har
klare koblinger til erfaringer med å være
menneske, og påvirker også hvordan ledere
opptrer innad som for eksempel innad i en
ledergruppe. Petriglieri Gianpiero (2015) påpeker
at lederprogrammer bør fokusere på og
inkludere; Hvem er jeg, for meg selv, og for de
andre? Det å øke bevisstheten om hvordan slike
erfaringer preger oss, er viktige refleksjoner for
ledere og medarbeidere.
Når ledere får muligheten til å reflektere over
hvordan tidligere erfaringer påvirker eget
lederskap og hvordan de selv blir påvirket av det
sosiale samspillet, ser jeg at dette reduserer
behovet for å forklare lederskap gjennom ?grande
teorier ?. I tillegg erfarer jeg at dette øker ledernes
bevissthet rundt de emosjonelle strømningene i
en organisasjon. De blir rett og slett mer
sensitive og empatiske overfor seg selv og sine
ansatte.

Paperturn



Powered by


Fullskjerm Klikk for å lese
Paperturn flipp bok
Søke
Oversikt
Last ned som PDF
Skriv ut
Handlevogn
Fullskjerm
Avslutt fullskjerm