METAFORUM SEPTEMBER 2019 - Side 71



«Leder en som oppdagelsesr eisen de - Hvem er
jeg, f or m eg selv, og f or de an dr e?»
Min kanskje aller mest fruktbare erfaring med
systemiske tilnærminger er at de legger til rette
for at ledere sammen med sine medarbeidere
opplever å være på en oppdagelsesreise, som jeg
erfarer skaper trygghet på gruppenivå og
dermed større kollektiv gjennomslagskraft. Dette
er også helt i trå med hva Arnulf (2018)
ledelse og ledertrening, kan
ofte sammenlignes med å være
på en oppdagelsesreise i en
kompleks og dynamisk verden.
poengterer, at ledelse og ledertrening, ofte kan
sammenlignes
med
å
være

en
oppdagelsesreise i en kompleks og dynamisk
verden.
Jeg har mange gode erfaringer med at dette
skaper økt bevissthet om hvordan for eksempel
et lederteam har det sammen. Systemiske
tilnærminger legger et fundament for å få øye på
egne erfaringer og dette blir speilet av kolleger
når et lederteam møter nye operasjoner som en
omstillingsprosess.
I juni i år hadde jeg en oppfølgingsdag med en
ledergruppe hvor vi brukte en dag på å sitte i
sirkel, hvor de fikk god tid til å snakke om hva de
syntes de fikk til og hva de opplevde som
krevende. Samtidig var alle de andre i lyttemodus
og fikk utdelt ulike roller for observasjon. Noen
fokuserte på følelser og emosjoner og noen
fokuserte

det
forretningsmessige.
Tilbakemeldinger fra lederne var at dette var
anderledes og at det var godt å bli lyttet til og
speilet av sine lederkolleger.
Jeg har lært mest om å stå i
slike prosesser av å jobbe med
tiltak eller kollegastøtte i
barnevernet.
Det kan høres litt rart ut for mine kunder og
kolleger i ledelsesbransjen at jeg har lært mest
om å stå i slike prosesser av å jobbe med tiltak
eller kollegastøtte i barnevernet. Dette er en
erfaring som gjør inntrykk, men som også gir god
trening i hvordan møte mennesker som er i
sårbare situasjoner. Dette opplever jeg som helt
sentralt innen systemiske tilnærminger. Jeg vil
hevde at slik tilnærming, tar enkeltmenneskene

alvor

en
måte
som
øker
mellommenneskelig trygghet og forutsigbarhet
på arbeidsplassen. På mange måter er det en
brobygger mellom det instrumentelle og det
humane aspektet.
Gjennom mitt pågående doktorgradsstudie på
Tavistock & Portman, har jeg god tid til å bli kjent
med nyere forskning om ledelse. Det som synes
å gå igjen er mangelen på praksisforskning. Min
erfaring fra dette arbeidet, er at det beste
resultatet springer ut av relevant forskning
kombinert med praksisnær tilnærminger som
fanger opp kundens reèlle kontekster.
I forskningen ser jeg at dominerende diskurser
om god ledelse ofte tillegger individet diagnoser
(eller lederegenskaper). Noe er selvsagt inni
personen, men noe er også bare forståelig
gjennom
konteksten
(kybernetikken
i
familieterapi).
Min erfaring er at det er fruktbart å jobbe med
en kombinasjon av systemisk teori, som
sosialkonstruksjonismen, reflekterende team,
språksystemisk tilnærming og familiekart som
gjør at ledere i større grad anerkjenner hvordan
egne oppvekstsvilkår har påvirket lederne.
Mange artikler om ledelse mener jeg havner i en
del blindgater ved å bli for individfokusert. Dette
er også min erfaring i ledelsesfeltet etter 25 år.
Det ligner mye på «diagnosesystemet», som
internaliserer lederegenskaper som om ledelse
blir konstruert som en individuell aktivitet og ikke
som en funksjon av sosialt samspill.
Det er sterke kommersielle aktører der ute som
har sitt ståsted innen det mekaniske paradigmet.
Min erfaring som doktorgradsstudent er at
mange artikler støtter behovet for mer kvalitativ
forskning som
inkluderer
ledernes relle
hverdagskontekster, men det ser ut til at dette
ikke er attraktivt nok for forskningsmiljøet. Om
Metaforum - September 2019
71

Paperturn



Powered by


Fullskjerm Klikk for å lese
Paperturn flipp bok
Søke
Oversikt
Last ned som PDF
Skriv ut
Handlevogn
Fullskjerm
Avslutt fullskjerm